Spilleliste-leseliste.

Ettersom jeg skriver eksamen om dagene, og kveldene, hører jeg også mye på musikk. Jeg har kanskje hørt reklamen til Michael Jackson´s This is it hundre ganger. Helst hører jeg på spillelister, gjerne de jeg ikke har lagd selv. Det er så fint å høre på andres kombinasjoner av sanger de liker.

En av de spillelistene jeg har laget, skal man helst lese bøker når man hører på. Og aller helst en skjønnlitterær bok. Ikke sånne bøker jeg begraver nesen min i for tiden.

Her er den. Du kan selv bestemme hva du vil gjøre med den.

sssshhhh

Og ja, jeg er fullstendig klar over overvekten av kvinnelig vokal.

Den fineste i hele verden

Copenhagen I Love You

Gleder meg til julen for da skal jeg se disse menneskene igjen!

Mari og Tina

rapporterer direkte fra en sofa på nordpolen. Her er det mørkt og kaldt, men vi hører på Dancing in the street, og har pakket oss inn i småekle ulltepper.

Det er rart hvordan det er enklere å leke med Photo Booth enn å skrive ferdig en oppgave om Foucault og panoptismen. Virker ikke hjernen bedre når man er kald?

På dette bildet kan man se spor av vår Mad Men addiction. Vi får aldri lagt oss, men står opp før det har blitt lyst for det. Dette resulterer i en noe trøtt look. Jeg prøver å skape en ny trend.

Dessuten er faktisk hovne øyne fint. Sånne som man egentlig bare skal ha når man er alene. Men plutselig får man sett et par hovne soveøyne, og da er det litt som å være med på en hemmelighet.

Til dere.

Dette er til dere som jeg burde ha ringt. Til alle jeg tenker på hver dag, og utsetter å ringe til. Det er ikke fordi jeg ikke vil snakke med dere, men jeg vil gi dere min fulle oppmerksomhet, og nå for tiden er ikke det mulig. Men jeg tenker på dere. Når jeg leser, når jeg prøver å skrive oppgave, når jeg finner musikk som minner om dere, eller tror dere hadde likt. Når jeg ser ting vi har snakket om, og når jeg skal legge meg. Jeg har dårlig samvittighet, men er i en mellomsone hvor jeg ikke klarer å gjøre noe med det.

Jeg vet dere forventet dere mer av meg, men akkurat nå er hjernen min på tusen steder samtidig, og jeg er ute av stand til å gjøre noe med det.

Om det er noen trøst hører jeg på CocoRosie, og Ryan Driver og Hidden Cameras og planlegger samtaler i hodet. 

Fint

En litt over gjennomsnittelig start på dagen.

Repeat

Det er noen filmer jeg har sett mange ganger og som det fremdeles ikke gjør noe å se om igjen. En av disse filmene er Ensemble c'est tout. Selv om boka av Anna Gavalda er mye bedre, er filmen også fin. Jeg liker den smårare, franske dialogen. Hvor man er direkte og diskré på samme tid.Også er det en leilighet som tar pusten fra meg.